Du store alpakka, Brutus!

Torsdag 28. juni 2018. Ikke visste vi at Brutus bodde på Killingmo gård i Aurskog. Og ikke visste vi at han var en av de mest uheldige alpakkaene på gården, kanskje den uheldigste. Kvelden før vi kom på besøk, ble han kastrert. Årsaken? Han har ikke gode nok fibre i pelsen. Og slikt skal det ikke avles på. Altså - ikke for dårlige til elskov, men for dårlig kvalitet til strikking og sånt.
Det ble fem minutters ventetid ved Auli kapell. Ikke på grunn av vigsling av vegen og ikke på grunn av uhell. Rett og slett på grunn av asfaltarbeid. Vaktene hilste blidt til torsdagsturens ni deltakere da vi la i veg etter følgebilen. Vegen blir kjempefin i flere kilometre med ny, svart og godluktende varm asfalt. De e bærre lækkert.
Killingmo gård ligger på Finstadbru i Aurskog. Innehaverne har anlagt stedet som besøksgård for skoler og andre som har lyst til å komme for å se alpakka, ullgriser, høner, haner og ikke minst gårdsbutikken og et par gråtasser. I butikken har de et bredt utvalg av varer, både fra alpakkaull og andre råvarer.
Og så kan en få seg servert et lite måltid i all enkelhet - bestående av for eksempel «humørsruller» (lefserull) med forskjellig fyll, vaniljeruller og kaffe. Vann også, for den som har lyst på det, mot et lite gebyr, vel og merke.
Brutus og Kari Anne - hun er ikke en alpakka, men stedets vertinne - møtte oss på tunet og ønsket oss velkommen. Brutus var nok litt uforstående til alt oppstyret, men holdt seg klokelig nær matmor. Kate fikk lov å leie Brutus. Hvem av dem som ble mest oppspilt av akkurat det - var kanskje Geir?
Dette var en torsdagstur litt utenom det vanlige. Øystein og Kate havnet i grisebingen. Kanskje ikke mest på grunn av ufin opptreden eller grisete humor, men mer av nysgjerrighet og til oss andres varierte kommentarer, råd og tilrop. Hønene fikk være alene inne i nettinginnhengningene sine, der de gikk og nippet til et eller annet på bakken sammen med de fire hanene.
Kykkeliky, sa hanan i Drammen. Vi likte stedet og gjestfriheten, og kanskje kan det bli torsdagstur dit igjen neste sommer. Vi ble iallfall ønsket velkommen tilbake av gårdens koselige og imøtekommende vertinne, Kari Anne.
Med på turen til Killingmo var Kate Olsen, Geir Danielsen, Wenche Nymoen, Svein Nymoen, Håkon Brubakk, Målfrid Brekke Lien, Inge Lien, Karl Bent Søberg og Øysten Haugen.

Skiltjungelen. Tettvokst og lett forståelig.

Brutus den kastrerte. Gårdens mest uheldige alpakka.

Brutus og vertinne Kari Anne.

Selvfølgelig skal sveisen være rufsete.

To Ferguson traktorer. Gråtass. En i drift og en til å klatre på.

Kate havnet i grisebingen.

Også høner og haner kan være tiltrukket av fenomenet hårsveis.

Hanene spankulerte rundt og holdt orden. Og slåss litt seg i mellom.

En oppfordring ingen kan motstå.

Her er alle kuene og annet pakk.

Alle ingredienser på plass

Torsdag 21. juni 2018. Hvilket nummer i rekken årets «vaffelfestival» var, er det kanskje bare vertskapet som vet. De har invitert i en årrekke, og det er like hyggelig å komme hver gang.
Bordene er dekket med nystekte vafler, kaffe, rømme og syltetøy. I rikelige mengder. Alle får og alle er fornøyd når festivalen ebber ut og vi som gjester forlater festivalplassen.
På terrassen hos Torild og Knut er det husrom og hjerterom. Inne også, for den sakens skyld. Litt tvil var det om vi skulle trekke inn eller sitte ute, men valget falt på terrassen. Det var et godt valg, for været holdt seg helt til vi begynte å ikle oss kjøreutstyret igjen for hjemreisen. Da begynte det å regne, og vi hadde regn omtrent til Skedsmokorset.
Takk igjen til vertskapet for oppdisking og hyggelig atmosfære.
Vaffelfestivalen har hatt flere deltakere enn denne gangen, men tatt i betraktning at noen er på andre siden av dammen, andre kanskje jobber og noen tittet på værmeldingen, var ikke sju deltakere så dårlig. Og med vertskapet ble det ni til sammen: Knut Braastad, Torild Tjernsmo, Stig Burås, Jarle Brynestad, Torodd Sannerhaugen, Jan Arnesen, Karl Bent Søberg, Svein Nymoen og Hans Olav Hognestad.

Nystekte vafler og deilig syltetøy.

Hyggelig rundt bordet på vaffelfestivalens terrasse.

Knut og Torild har vært vertskap i en årrekke.

Magene er fulle og fatene nesten tomme.

VIKTIG MELDING 14.JUNI

Vaffelfestivalen på Økern utsatt ei uke pga værforholdene i dag :-)

På toppen av Kongsvinger

Torsdag 7. juni 2018. På selveste unionsoppløsningsdagen var torsdagsturen lagt til Kongsvinger festning. Det kunne vel nesten ikke ha passet bedre å reise akkurat dit på denne datoen.
Bankplassen var «mætt ta» deltakere som ville være med. Ikke så rart, egentlig, siden turen gikk dit den gjorde og været var fint. Turplanleggerne hadde til og med ordnet med guidet omvisning, og det frister noen og enhver.
Stedet har en lang og interessant historie, og Knut Østbøll, som var vår guide, fortalte levende og engasjert om stort og smått, alvorlig og moro, opp gjennom historien i sin timeslange omvisning. (klikk på linken i ingressen).
Etter omvisningen sælet alle på og kjørte til Shell ved Vinger hotell. Der ble det brus, is, kaffe, hamburgere og annet, alt etter hva kroppen begjærte. Det ble en litt stor halvtime rundt parkbordene før vi startet hjemturen.
Denne gangen var det mange med; Olav, Jan A., Inge, Jarle, Per, Kate, Geir, Ann Kristin, Målfrid, Inger Marit, Svein, Wenche, May, Asbjørg, Arild og Sturla.

Flagget vaiet i brisen.

Håkon 7-s monogram er inngravert i muren.

Inne i et av soldatkasernene. De bodde svært kummerlig.

Harald V-s monogram er også risset inn i stein.

Den gamle Barakke fra 1792. Brønnen i forgrunnen.

Hele gjengen samlet med Knut Østbøll helt til høyre.

Hundehus, murt under andre verdenskrig av en fange fra Grini.

Varmeste Siljansträffen hittil

1.-3. juni 2018. Olav og Arild kjørte om Trysil. Der møtte de på helgas eneste regnbyge, og den fulgte etter dem helt til Mora. Om det var flaks, uflaks, tilfeldig eller planlagt, visste de ikke sikkert sjøl heller, men det var kanskje verdt en Morahest selve opplevelsen.
Men det deles ikke ut premie for værfenomener, dog blir det utdelt premie for største klubb og lengst kjørte klubb. Vi stakk av med disse to premiene igjen i år. Ingen av de andre tilstedeværende klubbene kunne utkonkurrere oss som var 13 i tallet, og med en samlet kjørelengde på omtrent 4200 km en vei. Morahestene har krympet veldig i størrelse fra de første ble delt ut, men det er kanskje like greit, siden stallen nå begynner å bli stor.
Til og fra treffet kom vi i litt spredt orden inntil alle 13 var på plass. Kjøringen gikk smertefritt, men å gå av i 30 graders varme merkes godt. Det «koker» inni hjelmen, og panneluggen blir blaut på få sekunder.
Treffet gikk etter tradisjonelt mønster, og pollenet bidro i kjent stil til å farge det meste gult. Aldri før har det vært så mye mygg på treffplassen som denne gangen. Miljøforkjempere og kommunen var ikke helt enige om sprøytingens virkninger. Etter mange, og sikkert lange argumentasjoner ble tillatelse til sprøyting gitt. Men da viste det seg at sprøytemiddelet var for gammelt og kunne ikke brukes. Dermed ble det ikke sprøytet i år, og nevnte insekt hadde fritt leide dit den ville.
Hvor mange liter med myggmiddel det ble brukt i løpet av helga vites ikke, men det ble nok noen, og inne i Mora by var flere innom for å få tak i nytt etter at medbrakt middel var oppbrukt.
Til tross for mange stikk, mye sol og høy varme, hadde vi det moro denne gangen også. Ola Halling kom og underholdt oss med sine finurlige fortellinger og Asle fra Vikersund møtte trofast fram og var sammen med oss under hele treffet.
De 13 som registrerte seg inn på treffet i Eidsvoll Motorsykkelklubbs navn var Erik Hallgren, Per Kristian Thoresen, Hans Olav Hognestad, Arild Myrvoll, Olav Dahlen, Bjørn Møller, Svein Nymoen, Karl Bent Søberg, Edvin Holm, Torodd Sannerhaugen, Håkon Brubakk, Torodd Jansen og Jan Arnesen.

Kaffelars. I år var det bålforbud, så primusen kom til sin rett.

Bålplassen ble brukt til oppbevaring av tomme ølbokser.

Det er slitsomt å være på treff. Erik gjesper høyt og lenge.

«Ölskjut» er en av lekene en kan delta i.

Klubbhuset og hyttene til Red Wings Mora MC.

På tur til Mora sentrum traff vi på disse to.
Han har heltrenovert denne 1958 Mercedes 219. Fire år brukte han på det.

Bilen framstår som ny. Den har vært plukket fra hverandre helt ned til minste skrue.

Ola Halling demonstrerer god lyd.

En hest og en fole. Premier for største klubb og lengst kjørte klubb.