Kanskje det kan bli en tradisjon?

27. juni 2019. Solskinn, vegarbeid, torsdagstur og mange deltakere. Gårdsbesøk ser ut til å være populært.
Denne gangen møtte det 16 deltakere til torsdagstur. Ingen tvil om at gårdsbesøk og dyr er populært. Killingmo gård i Aurskog har vært besøkt på tidligere torsdagstur, men tålte absolutt et besøk til. Og kanskje det kan bli en tradisjon med torsdagstur dit hvert år.
I alle fall er det veldig hyggelig å komme dit på besøk. Vertskapet, Kari Anne og Geir, sto og tok imot oss med åpne armer. Etter parkering fikk vi omvisning og nyttig viten om alpakkaen, som er gårdens hovedattraksjon for oss og forretningsledende for dem. Alpakkafiber er noe av det varmeste en kan lage klær av, og når en stikker fingrene inn i den tjukke pelsen, kjenner en varmen umiddelbart.
Esler, kaniner, høner og minigris fikk vi også se. I tillegg til en veldig selskapssjuk Gordonsetter, som dessverre for den ikke fikk være med på omvisningen.
Etter runden på gården var det servering av diverse lekkerbiskener som pølse, is og kaffe. Mot et lite gebyr, vel og merke. Men alt var verdt pengene. Inne på stabburet kunne en bruke ytterligere kapital om det var ønskelig. Om noen handlet sideveskene fulle, vites ikke. Men at alpakkaplagg er fine greier, er det neppe tvil om.
Med på torsdagstur denne fine sommerkvelden var Olav Dahlen, Inger Marit Ruud Dahlen, Målfrid Brekke Lien, Inge Lien, Håkon Brubakk, Jan Arnesen, Bjørn Ove Brynestad, Jarle Brynestad, Arild Myrvoll, May Helen Østvold, Tore Eidissen, Øystein Haugen, Wenche Nymoen, Svein Nymoen, Karl Bent Søberg og Kate Olsen.

Kari Anne og Geir ønsker velkommen.

Vegen på tunet var full av motorsykler.

Alpakkamamma med en ett døgn gammel unge.

Uttrykksfullt ansikt.

Bare ett døgn.

Kate måtte kose med alpakkaen.

Lise.

Lotte.

Kate, Wenche og Målfrid på dressintur.

Hele gjengen like før hjemreise.