Bare noen dager før høstturen skulle kjøres, hadde vi besøk av Petra. Det skulle en kanskje tro var av det hyggelige slaget, men Petra la deler av både reiseruta og målet for turen under vann. Enorme vannmasser falt ned fra oven og rant utover landskapet.
TO PULJER
19. september startet 13 deltakere fra plassen ved gamle Nebbenes. Petra hadde reist videre nordover, og sola flommet i stedet sine klare stråler ned over oss. Ved Shellstasjonen på Høvik sto Torild og Knut og ventet på oss med kaffe og havreflarn. Før vi kjørte videre introduserte Knut oss for hans tanker om turen, noe vi forsåvidt visste fra «rundskriv» på e-post. Men vi lyttet respektfullt og delte oss inn i to grupper, der ei ble på fem motorsykler og den andre på seks.
MEKTIGE MASSER
Numedalslågen bar klare tegn til at Petra hadde vært innom Kongsberg også, selv om vannføringen nok hadde sunket betydelig før vi kom dit. Allikevel var det mektige masser som passerte der vi sto.
Vi fant det passende å kjøre videre mot Notodden. Ved Elgsjø, like før Notodden, stoppet vi og tok lunsjpause. Uteplassen på sjøsiden av kafeen var inntatt av flere enn oss i det herlige været, og vi snakket med flere som var ute på dagstur med tohjuling. En må benytte de sjansene en har, var omkvedet.
ALDELES PERFEKT
Med velfylte mager tok vi fatt på neste etappe. Fra Notodden svingte vi av mot Gvarv og kjørte på morsomme, passe svingete veger via Bø og Lunde før vi stoppet ved slusene i Ulefoss. Der gjorde vi ikke annet enn å strekke på kroppene og fotografere - og innta kaffe og kjeks. Der møtte vi også Bjørn Ove, som måtte jobbe litt på formiddagen. Han kom derfor etter, og det passet med hans kjøring å møte oss der.
De siste kilometerne til Skien gikk i en fei, siden de fleste begynte å hungre etter sosialt samvær med litt kaldt for strupen. Thon Hotell Høyer var et aldeles perfekt sted å ta inn på. Der var rommene fine og sengene gode. Maten var helt himmelsk og servicen like så. Uteserveringen ble flittig brukt utover lørdag ettermiddag.
Middagen ble inntatt i hotellets restaurant, og at ryktet om et godt kjøkken har spredt seg i vide kretser, er ikke noe rart. Maten var førsteklasses. Vi holdt på til litt ut i de små timer, men ikke verre enn at alle kunne kjøre hjemover klokka elleve søndag formiddag.
EN UBETYDELIG VELT
Tilbaketuren ble lagt via Siljan. Derfra på morsomme og svingete (og litt dårlige og humpete) veger gjennom skogen og over åsene via Steinsholt og Hvarnes. Ved ett tilfelle - gjennom en sving og over ei bru - møtte vi en bil på vår side av vegen. Det ble bråstopp med en velt som resultat. Sykkelen la seg sakte over mot railen og hvilte på speilet. Det bøyde seg, men tok av for hele vekta, slik at det ble ubetydelige materielle skader. FJR'n blir som ny til neste sesong. Gubben har jo hele vinteren på seg til å ordne biffen. Bilsjåføren og hans sidesittende enset ikke situasjonen annen oppmerksomhet enn å ratte unna med digre øyer. Like greit, kanskje.
I Åsgårdstrand ble det lunsj på Thon-hotellet, oppe på terrassen nede ved småbåthavna. Forskjellige retter med fellesnevner «nam nam». Herfra og resten av turen ble følget delt opp. Etter å ha takket for turen og laget, tok de fleste korteste og raskeste rute tilbake til sine gjemmer.
GOD DELTAKELSE
Takk til styret og Knut, som arrangerte utflukten, og takk til alle som var med på å sette farge på hele arrangementet. Med på turen denne gangen var Knut Braastad og Torild Tjernsmo, Arild og May Myrvoll, Torodd Jansen og Runa Døhlen, Hans Olav Hognestad og Anne Grethe Røsrud, Svein og Wenche Nymoen, Jan Arvid Arnesen, Jan Tore Brynestad, Jarle Brynestad, Øyvind Berg, Bjørn Nordtømme og Bjørn Ove Brynestad.
